Om Inspirena

Rowena von Ohle


Født 25.11.68, gift, to barn, to barnebarn og jobber med regnskap.


Min pappa døde i en bilulykke i 1979, da var jeg 10 år gammel.

Fra da, ble jeg brått pårørende for en psykisk ustabil mor, og en søster som var rusmisbruker. Mamma fikk en ny samboer etterhvert, og da fikk jeg også en stesøster som var rusmisbruker. Så måtte overleve på egenhånd, noe som gjorde utslag på skolegang og utdannelse.


Som voksen fikk jeg et barn som ble mobbeoffer fra hun var liten, og det vedvarte i hele hennes oppvekst. Det endte med selvskading og selvmordsforsøk. Hun fikk også en lillebror etterhvert. Da var jeg mamma for to barn, og pårørende for henne, min mor og min søster. Tid til meg selv turte jeg ikke å ta, for da følte jeg at jeg var en stor egoist.


Jeg har vært pårørende helt frem til min mor døde i 2019, min datter er voksen og trengte ikke meg som pårørende lenger, min søster har vært rusfri i mange år, og plutselig var det ingen som trengte min tid og mine ressurser.


Da jeg kjørte til jobb og kjente på følelsen av å kjøre av veien for å få fred og ro, da skjønte jeg at jeg også trengte hjelp. Det var å møte seg selv i døra! Jeg som hadde vært så sint på de som hadde truet med det, og forsøkt det.... da tenkte jeg bare HJELP!


Med dyp depresjon og utbrent satt jeg der, og forsto overhode ikke hva som skjedde. Hvorfor takler jeg ikke dette også?


Jeg har reist meg selv opp igjen så mange ganger gjennom livet, at nå hadde jeg ikke flere ressurser til å reise meg flere ganger. Min mann og mine barn ble brått omsorgspersoner for meg, og jeg startet å gå til en Coach.


Ble også utredet i 2020, og fikk diagnosen ADHD. Dette har jeg levd med hele mitt liv, og DA forsto jeg hvorfor jeg var som jeg var, og brikkene falt på plass.


På min reise igjennom behandlingen og selvransakelsen, har jeg lært meg det mest verdifulle som endret alt for meg, og det var at det ikke er egoistisk å ta vare på seg selv. Uten Egenomsorg har man ikke ressurser til å ta vare på hverken seg selv, eller de runt en på en god måte.


I dag snakker jeg om min reise, mitt liv, mine erfaringer og hvordan man kan gjøre det anderledes for å ikke havne der jeg havnet.


La oss skape noe fantastisk


Ønsker du et foredrag om pårørenderollen, mobbing og mental helse, er det bare å ta kontakt.


Hvis min erfaring er av innteresse for å kunne samarbeide, så er det helt fantastisk!


Sammen kan vi forebygge, hjelpe og støtte de som sliter, som trenger en stemme og en hånd å holde i.


I sammen kan vi hjelpe barn, unge og voksne som sliter med mental helse eller blir mobbet.


Vi skal bli enda bedre rollemodeller en hva vi er i dag!


Husk: Det er lettere å bygge barn, en å reparere voksne, så la oss starte tidlig!