Jeg kaller meg selv en superhelt! Hvorfor?

Fordi oddsene var ikke på min side til å vokse opp og «bli noe»!

Jeg vokste opp på Haugenstua med far, mor og to større søsken. Jeg var ei som «hang i taklampa», som lekte best med guttene, klatret i trærne, skjøt med sprettert, og hadde få bukser uten hull på knærne.

Som liten jente elsket jeg å gå på oppdagelsesferd, bygge trehytter, følge sommerfuglen på sin ferd, fange humler i nyperoser for å studere de fluffy skapningene. Jeg hadde ikke ro til å sitte rolig i klasserommet, eller evne å holde konsentrasjon når noe var kjedelig. Jeg var overfylt av følelser, impulsiv, ble tidlig stemplet som et håpløst tilfelle, og droppet ut av skolen. 

I dag står Jeg meget stødig - jeg er plantet! 

Veien dit har vært lang og full av utfordringer, men også full av lærdom, kunnskap, erfaringer og utdannelser i voksen alder. Og ikke minst - Humor og latter.

Humor og latter har vært en hovedingrediens i mitt liv, og uten det mener jeg helt klart at livet ville vært mye vanskeligere. Min rungende latter, ansiktsuttrykk, "armer og bein", ord som kommer helt uten filter, skaper mye latter og glede ikke bare for meg, men også for de som er rundt meg. Jeg har min helt egen måte å formidle på, som skaper den stemningen jeg ønsker å få frem. Gleder meg til vi sees!